Søk
Clash of Clans

Clash of Clans: Bygg et forsvar motstanderne må tenke seg gjennom

Annonser

Analyse av Appwesome

I Clash of Clans er basen din ikke bare et sted å sette fra seg kanoner mens du venter på neste angrep. Den er et forsvar du stadig må tenke gjennom på nytt, fordi hver vegg, felle og bygning påvirker hva en motstander kan få til. Det er denne spenningen mellom å bygge for andre og angripe selv som gjør basebyggingen til spillets mest interessante funksjon: Du lager ikke en ugjennomtrengelig festning, men et problem som andre må løse.

Det høres kanskje beskjedent ut. I praksis gir det en egen rytme til spillet. Først studerer du en base, så setter du inn tropper og ser planen møte motstand. Senere åpner du spillet igjen, finner ut hvor forsvaret sviktet, og flytter på noe. Den sløyfen gjør at selv noen få minutters spilling kan kjennes som en sammenhengende strategisk oppgave, ikke bare en rekke løse kamper.

En base er et spørsmål, ikke en vegg

Hva basebyggingen faktisk gjør

Du plasserer rådhuset, ressurslagrene, forsvarsverkene, fellene og murene på et begrenset område. Hver bygning har en funksjon, men plasseringen avgjør hvor godt funksjonen kommer til sin rett. Kanoner og bueskyttertårn dekker ulike områder. Mørtler kan straffe tropper som samler seg, mens luftforsvar er nødvendig hvis angrepet kommer ovenfra. Murene leder angriperen, men beskytter ikke alt på én gang.

Se flere apper knyttet til Clash of Clans

En motstander velger ikke bare en styrke og trykker på angrep. Vedkommende ser etter svakheter: en inngang mellom murene, et lager som ligger ubeskyttet, eller et forsvar som kan tas ut før hovedstyrken kommer. Så slippes tropper ut på slagmarken, der de følger sine egne mål og beveger seg gjennom basen. Du kan ikke styre hvert eneste steg. Derfor må planen tåle litt uforutsigbarhet.

Det er et viktig skille fra strategispill der du gir enheter løpende ordre. Her foregår mye av tenkingen før kampen. Du bestemmer hvor angrepet sannsynligvis starter, hvilke bygninger angriperen blir fristet til å ta først, og hvor en felle kan forstyrre framrykningen. Når slaget begynner, ser du om utformingen din har fått motstanderen til å bruke tid og tropper feil.

Annonser

Hvorfor det betyr mer enn det ser ut til

Forsvaret handler ikke om å vinne hver gang. En dyktig angriper kan ofte finne en åpning, og spillet gir ingen base en magisk løsning mot alle tropper. Målet er heller å gjøre et enkelt angrep vanskeligere, forsinke det eller tvinge fram dårligere valg. Den forskjellen er lett å overse hvis man bare ser på hvor mange bygninger som står igjen etter et raid.

Det som teller, er hvordan baseformen påvirker beslutningene. Hvis en angriper må bruke en ekstra styrke for å åpne muren, har du allerede gjort planen dyrere. Hvis et forsvar holder en viktig del av basen under ild mens troppene trekkes mot uviktige bygninger, har plasseringen jobbet for deg. Og hvis noen bruker lang tid på å finne riktig inngang, kan selve usikkerheten være en del av forsvaret.

Her får oppgraderinger også en praktisk rolle. En ny bygning er ikke automatisk nyttig bare fordi den har høyere nivå. Den må passe inn i en helhet: dekke et svakt område, beskytte ressurser eller gjøre det vanskeligere å nå rådhuset. Det gjør framgangen mer tilfredsstillende enn en enkel talløkning, men også mer krevende. Du må velge mellom å styrke det du allerede har, og å endre oppsettet for å løse et problem.

Det beste bruksøyeblikket

Basebyggingen er på sitt beste etter at du har blitt angrepet. Du åpner forsvarsloggen, ser hvor troppene kom inn og hvilke forsvar som falt først. Kanskje angriperen tok seg gjennom én side med letthet, mens den andre delen av basen nesten ikke ble berørt. Da har du et konkret tegn på hva du bør prøve neste gang.

Jeg liker at dette er en oppgave som passer inn i korte økter. Du trenger ikke starte et stort prosjekt for å gjøre en meningsfull endring. Å flytte et lager, snu på retningen til forsvaret eller legge om noen murer kan være nok til å teste en ny idé. Når du senere ser en annen spiller angripe fra motsatt side, får du svar på et nytt spørsmål: Var basen faktisk bedre, eller stoppet bare den forrige løsningen?

Annonser

Det er også et fint samspill med klankrig. Da blir basen mer enn et personlig vern for ressurser. Den representerer laget ditt, og motstanderen får anledning til å studere og angripe den. En gjennomtenkt utforming kan kjøpe tid eller gjøre en seier vanskeligere å sikre, selv når du ikke sitter ved skjermen. Det gir plasseringen en sosial verdi som ikke finnes i en vanlig enspilleroppgave.

Hvordan funksjonen endrer vanene dine

Når du først tar basebyggingen på alvor, slutter du å behandle angrep som ren gevinstjakt. Du begynner å se etter løsninger du selv kan bruke, og legge merke til hva andre spillere gjør når de møter bestemte forsvar. Etter et mislykket raid kan du spørre om problemet lå i troppene dine, i rekkefølgen du satte dem inn, eller i at basen hadde en utforming som lokket deg til feil inngang.

Det gjør spillet mer lærende enn det først virker. Du blir vant til å betrakte baser som planer med svakheter, ikke som bilder du bare skal slå. En spiller som stadig justerer oppsettet etter erfaring, får mer ut av spillet enn en som kopierer én løsning og aldri ser på den igjen. Samtidig blir det vanskeligere å spille helt tankeløst. Hvis du bare vil samle ressurser uten å vurdere konsekvensene, kan detaljene føles som ekstraarbeid.

Den beste basen er den som tvinger fram et vanskelig valg. Det er et nyttig prinsipp fordi det flytter oppmerksomheten fra pynt og symmetri til faktisk spill. En pen base kan være enkel å lese. En litt mindre ryddig base kan derimot få angriperen til å nøle, dele styrken feil eller overse en fare. Utseendet har sin sjarm, men det er oppførselen basen framkaller som avgjør om den fungerer.

Små designvalg med stor effekt

Spillet gjør det lett å forstå grunnideen fordi du ser både angrep og forsvar i praksis. Du ser hvordan en tropp velger mål, hvor langt et forsvar rekker, og hva som skjer når murene leder en styrke bort fra det viktigste. Det er ikke nødvendig å lese en lang forklaring før du kan prøve en idé. Du kan bygge, se resultatet og gjøre en justering.

Annonser

De ulike angrepsmåtene holder dessuten basearbeidet levende. Et oppsett som beskytter godt mot tropper på bakken, kan være sårbart mot luftangrep. En tett samling forsvar kan gjøre enkelte områder sterke, men også gi angriperen en mulighet til å ramme flere ting samtidig. Du får derfor ikke ett endelig svar. Du får et kompromiss som må passe til nivået ditt, ressursene du vil beskytte og hvilke angrep du oftest møter.

Det gir funksjonen god gjenspillingsverdi uten at den trenger en separat fortelling eller en stadig strøm av nye brett. Motstanderen er med på å lage variasjonen. Hver base som angriper deg, blir en ny prøve på om utformingen din kan håndtere en annen innfallsvinkel. Og når du selv angriper, tar du med deg erfaringene tilbake til tegnebrettet.

Der utformingen fortsatt skurrer

Friheten er ikke alltid like enkel å bruke. Når basen vokser, blir det mer å holde oversikt over, og det er mulig å bruke mye tid på små flyttinger uten å vite om de faktisk hjelper. Spillet viser resultatet av et angrep, men årsaken til hvert feilvalg kan være vanskelig å isolere. Kanskje ble forsvaret overmannet; kanskje kom det aldri til å skyte på grunn av plasseringen. En reprise hjelper, men gjør ikke enhver lærdom opplagt.

Det finnes også en grense for hvor mye du kan kontrollere. Troppene har egne mål, og angriperen bestemmer hvordan de settes inn. Dermed kan en base som ser solid ut på papiret, falle på grunn av en plan du ikke hadde forutsett. Det er en del av sjarmen, men det kan også gjøre nederlag frustrerende: Du vet at noe gikk galt, uten alltid å vite om det skyldtes en svak base, en sterk motstander eller en stor forskjell i styrke.

Framgangen krever tålmodighet. Bygninger må oppgraderes, og det kan ta tid før du får de verktøyene du ønsker for å prøve en ny utforming. Hvis du er opptatt av å finpusse basen med en gang, vil ventingen merkes. Det er særlig tydelig når du ser hva høyere nivåer kan gjøre, men ennå ikke har tilgang til det samme. Funksjonen er dyp, men dybden er knyttet til langsiktig framgang.

Annonser

Hva andre spill løser annerledes

De andre spillene i samme samling viser hvor særegen denne typen strategi er. Magic Tiles 3™ - Piano Game bygger utfordringen rundt presise trykk i takt med musikken, mens Wordscapes lar deg lete etter ord i et avgrenset rutenett. Begge gir tydelige oppgaver med rask tilbakemelding. Clash of Clans bruker i stedet ventetid, plassering og motstanderens valg til å gjøre hvert forsvar til en indirekte konkurranse.

Annoying Uncle - Boksespil holder kampen nærmere selve sammenstøtet, mens Bakgrunner først og fremst handler om å tilpasse utseendet på enheten. De er derfor ikke direkte konkurrenter til basebyggingen, men kontrasten er nyttig: Her er ikke belønningen bare et treff, en løst oppgave eller et nytt uttrykk. Belønningen er å se en idé bli satt på prøve av et annet menneske. Det er langsommere enn et raskt rytmespill, men gir mer å tenke på mellom øktene.

Hvem får mest ut av basebyggingen?

Dette er funksjonen for spillere som liker å observere, teste og justere. Du får særlig mye ut av den hvis du følger med på forsvarsloggen, prøver ulike oppsett og synes det er tilfredsstillende å forstå hvorfor et angrep lyktes. Klanspillere får et ekstra lag av mening, fordi basen kan bidra til et felles resultat og ikke bare beskytte egne ressurser.

Hvis du helst vil ha kamper der du styrer hver bevegelse i sanntid, vil denne indirekte formen for strategi kanskje føles treg. Det samme gjelder hvis du ikke vil vente på oppgraderinger eller bruke tid på å lese motstanderens valg. Basebyggingen belønner nysgjerrighet og tålmodighet mer enn raske fingre. Den passer best for dem som liker at en kamp begynner før første tropp er satt ut.

Til syvende og sist er det denne funksjonen som gir Clash of Clans en uvanlig sterk følelse av eierskap. Du forsvarer ikke bare en samling bygninger; du forsvarer en plan du selv har laget, vel vitende om at andre kan finne feilene i den. Basebyggingen gjør aldri nederlag umulig, og den kan kreve mer venting enn enkelte spillere ønsker. Men når en gjennomtenkt utforming får en angriper til å nøle, spre styrkene feil eller gå tom for tid, føles seieren fortjent. Det er et sjeldent godt strategisk grep: Du får spille både den som setter prøven, og den som må løse den.

Annonser

Flere nylige artikler

Utforsk artiklene våre